Globalisering og konsekvenser

Det at antall mennesker i verden fortsetter å øke vil skape store utfordringer for alt og alle. Miljø, dyr og mennesker blir påvirket av dette. Når folk flytter på seg så mye fører det til økt globalisering og det kan være positivt for verden at vi fordeler befolkningen utover. Det er en av tiltakene jeg syntes man bør tenke mer på. Men da er det også viktig at vi går inn for å forstå hverandre mer enn vi gjør i dag. Lære mer om hverandres kultur, holdninger og handlinger og på den måten bekjempe mye rasisme. I år 2000 kom FN med en tusenårserklæring der hovedmålet er at man skal stoppe ekstrem fattigdom og sult innen 2105.

Det skal mer enn bare et løfte til for å bekjempe dette, men rundt i verden i dag finnes det flere aksjoner for å bekjempe fattigdom som Redd barna. Problemet til noen av disse aksjonene er at en stor del av pengene som samles inn går til å organisere hele opplegget. Å gi et land direkte penger til å bekjempe fattigdom kan sammenlignes med å gi en rusmisbruker penger. Rusmisbrukeren har mer hjelp av en baguette, litt vann og mulighet til å komme seg ut av avhengigheten. Et fattig land vil ikke ta i bruk pengene de får på en måte som vil lønne seg på lang sikt. Derimot vil blant annet bygging av skoler, organisering av jordbruk og rent vann være en mye bedre løsning som kan ha gode resultater i flere år fremover.

Verden er også stadig i utvikling. Teknologi og kunnskap blir stadig bedre. Vi lærer også av hverandre og utvikler ideer og tanker. På denne måten øker kunnskapen om hvilke tiltak som trengs for å løse problemet om befolkningsveksten og jeg tror at hvis vi fortsetter slik vil ikke befolkningsveksten være et problem.

Kilder (bilde): http://www.uib.no/aktuelt/nyheter/2012/01/forskerfokus-paa-immigrasjon

Mennesker som flytter seg

Vi kaller flytting over landegrenser for migrasjon. Immigranter flytter inn i landet mens emigranter flytter ut av landet. De fleste som flytter på seg har i hovedsak et ønske om å skaffe seg jobb og få et bedre økonomisk liv i det landet de flytter til (arbeidsimmigrasjon). Dette kan være positivt for det landet fordi de som flytter godtar dårlige lønninger og billig arbeidskraft er gunstig for det landet. Disse immigrantene får det vanskelig under dårlige økonomiske perioder fordi det blir innført strengere regler for oppholds- og arbeidstillatelse og arbeidsvandringen blir mindre.

Illegale migranter er mennesker som flytter på seg uten å skaffe seg tillatelse til å være der. I dag anslås det å være noe mellom 30 og 40 millioner mennesker som er illegale migranter. De er et lett bytte og blir utnyttet i  slave- og sexhandel. Kvinner er svært utsatt.

Svært kjent er meksikanere som flykter over elva Rio Grande og tar jobb som blant annet hushjelp og gartnere. Amerikanske myndigheter hindrer mange å flykte over og meksikanerne får sjelden oppnå "den Amerikanske drømmen" når de kommer til Amerika. Myndighetene hindrer mange av dem i å komme over, men i det siste har meksikanerne oppdaget hvor viktig de faktisk er for Amerikanerne. Hvis de forsvinner blir arbeidsledigheten skyhøy.

Urbanisering vil si at folk flytter fra landsbygden og inn i byene fordi de i hovedsak har det vanskelig økonomisk. Det er få som lykkes og de er enten dyktige eller bare heldige men de få overskygger de som ikke får det noe bra og da flytter folk til byene uansett. Mange storbyer vokser på denne måten svært raskt og myndighetene klarer ikke å hanske med alle menneskene.

                  Slummen i Mombai, India. Vi kan skimte mer moderne boligblokker bakerst i bildet
                  som kjennetegner en storby i et u-land.

En flyktning er en som må flytte seg fra landet sitt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. De kan søke asyl som vil i hovedsak si beskyttelse som de kan få i det landet de søker om det, avhengig av kravene som stilles. I for eksempel Norge kan ikke vi sende tilbake en flyktning hvis det er krig i det landet han/hun kommer fra. Krig i Irak, Somalia, Kongo, Rwanda, Burundi, Sudan og Afganistan har ført til at millioner mennesker måtte flykte.

Internt fordrevne er derimot mennesker som er på flukt i sitt eget hjemland. Nasjonalstaten har ansvar for disse flyktningene. Disse flyktningene er ofte resultater av borgerkrig og interne konflikter og det er derfor vanskelig for FN å gripe inn. FN ønsker blant annet at flyktningene fordeles mer på landene slik at det blir lettere å integrere dem.

Mange flykter også på grunn av miljøproblemer der de bor. Problemer som forørkning, erosjon av jordsmonn, avskogning eller tap av ferskvann kan bli verre med global oppvarming.


Kilder:

http://www.uib.no/aktuelt/nyheter/2012/01/forskerfokus-paa-immigrasjon (bilde)

http://asheeq.wordpress.com/2011/05/09/migrasjon-2/ (bilde)

http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2006-2007/Migrasjon-hvem-hva-hvorfor/(part)/2 (bilde)
http://www.panoramio.com/photo/1526900

Demografiske overganger og befolkningspyramider

En demografisk overgangsmodell brukes for å beskrive hvordan den naturlige tilveksten (fødsels- og dødsrater) i et land eller en region har forandret seg i løpet av tiden. Alle land kan ha forskjellige modeller (mer og mindre) men spesielt kan vi se forskjell på I-land (er som regel i fase 4) og u-land (fase 2 eller 3). Disse modellene har flere faser.

                                              Eksempel på en demografisk overgang

Fase 1 har alle land vært gjennom og ingen er det i dag. Her svinger den høye dødsraten på grunn av naturlige årsaker som epedemier og sult. Barn er det viktigste bidraget til familiens økonomi og er en viktig sikkerhet for foreldrene og dermed holder fødselraten seg høy.

I fase 2 kan vi se over at dødsraten avtar raskt fordi folk får bedre hygiene, helstestell og tilgang på jord og mat og gjennomsnittsalderen for befolkningen blir lavere og lavere. I denne fasen synker også fødselsraten men det er ikke før etter en stund dødsraten har sunket. Før dette fører den synkende dødsraten til befolkningseksplosjon.

I fase 3 fortsetter dødsraten å synke men stabiliserer seg betydelig. Befolkningen får mer kunnskap om familieplanlegging fordi barn blir ikke lenger den eneste måten å sikre fremtiden på, muligheten for skolegang blir bedre og kvinnene "velger" mer hvor stor familie de vil ha.

Befolkningspolitikken i et land kan ha mye å si for reduksjonen av fødselsraten. Det er tiltak som myndighetene gjør for å påvirke befolkningsveksten. I Kina som i dag er verdens mest folkerike land med 1,35 milliarder innbyggere har man siden 1980-tallet hatt en ettbarnspolitikk som innebærer i hovedsak at man bare kan få 1 barn. Dette har ført til en trend der foreldre både aborterer og dreper jenter fordi de mener at gutter har en større sjans til å kunne forsørge dem når de blir eldre. At de gjør dette er en alvorlig konsekvens i seg selv men gutter får også vansker for å stifte familie når de blir eldre og det har også ført til økt prostitusjon.

I fase 4 er både fødselsraten og dødsraten lav og dermed blir den naturlige tilveksten liten. Omtrent alle I-landene befinner seg i denne fasen men også utviklingsland som Brasil og Kina. I denne fasen er barn blitt en mye større utgiftspost enn inntekstkilde og kvinner planlegger mye bedre hvor mange barn de har. Helsevesenet har forbedret seg betydelig og dermed synker dødsraten enda mer, noe som fører til at tilveksten kan bli negativ.


En befolkningspyramide er en figur som viser hvor mange mennesker det er i et land eller område, etter alder. Den er delt opp i 2 grafer (vanligvis etter kjønn) som kan kobles opp mot både hendelser og demografiske overganger. I utviklingsland der fødselsraten er høy men dødsraten er lav er en stor del av befolkningen barn. Pyramiden under viser befolkningen i Uganda (Afrika) i 1991 fordelt på alder og kjønn. Ut fra pyramiden kan vi se at det er et utviklingsland fordi den største delen av befolkningen er unge. Afrika har den høyeste vekstraten og befolkningen der forventes befolkningen å øke fra  til 2 milliarder i løpet av 2040.

I industri-land som har vært slik lenge er derimot dødraten lav og gjennomsnittsalderen veldig høy og de eldre er en stor utgift for samfunnet i det landet. Hellas er eksempel på et slikt land i dag og sliter veldig økonomisk.

Kilder:
Geografi av blant annet Øyvind Dokken og Helene Eide

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_demografiske_overgangsmodellen
http://no.wikipedia.org/wiki/Befolkningspyramide
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10015381