mandag 30. april 2012

Demografiske overganger og befolkningspyramider

En demografisk overgangsmodell brukes for å beskrive hvordan den naturlige tilveksten (fødsels- og dødsrater) i et land eller en region har forandret seg i løpet av tiden. Alle land kan ha forskjellige modeller (mer og mindre) men spesielt kan vi se forskjell på I-land (er som regel i fase 4) og u-land (fase 2 eller 3). Disse modellene har flere faser.



                                              Eksempel på en demografisk overgang

Fase 1 har alle land vært gjennom og ingen er det i dag. Her svinger den høye dødsraten på grunn av naturlige årsaker som epedemier og sult. Barn er det viktigste bidraget til familiens økonomi og er en viktig sikkerhet for foreldrene og dermed holder fødselraten seg høy.

I fase 2 kan vi se over at dødsraten avtar raskt fordi folk får bedre hygiene, helstestell og tilgang på jord og mat og gjennomsnittsalderen for befolkningen blir lavere og lavere. I denne fasen synker også fødselsraten men det er ikke før etter en stund dødsraten har sunket. Før dette fører den synkende dødsraten til befolkningseksplosjon.

I fase 3 fortsetter dødsraten å synke men stabiliserer seg betydelig. Befolkningen får mer kunnskap om familieplanlegging fordi barn blir ikke lenger den eneste måten å sikre fremtiden på, muligheten for skolegang blir bedre og kvinnene "velger" mer hvor stor familie de vil ha.

Befolkningspolitikken i et land kan ha mye å si for reduksjonen av fødselsraten. Det er tiltak som myndighetene gjør for å påvirke befolkningsveksten. I Kina som i dag er verdens mest folkerike land med 1,35 milliarder innbyggere har man siden 1980-tallet hatt en ettbarnspolitikk som innebærer i hovedsak at man bare kan få 1 barn. Dette har ført til en trend der foreldre både aborterer og dreper jenter fordi de mener at gutter har en større sjans til å kunne forsørge dem når de blir eldre. At de gjør dette er en alvorlig konsekvens i seg selv men gutter får også vansker for å stifte familie når de blir eldre og det har også ført til økt prostitusjon.

I fase 4 er både fødselsraten og dødsraten lav og dermed blir den naturlige tilveksten liten. Omtrent alle I-landene befinner seg i denne fasen men også utviklingsland som Brasil og Kina. I denne fasen er barn blitt en mye større utgiftspost enn inntekstkilde og kvinner planlegger mye bedre hvor mange barn de har. Helsevesenet har forbedret seg betydelig og dermed synker dødsraten enda mer, noe som fører til at tilveksten kan bli negativ.


En befolkningspyramide er en figur som viser hvor mange mennesker det er i et land eller område, etter alder. Den er delt opp i 2 grafer (vanligvis etter kjønn) som kan kobles opp mot både hendelser og demografiske overganger. I utviklingsland der fødselsraten er høy men dødsraten er lav er en stor del av befolkningen barn. Pyramiden under viser befolkningen i Uganda (Afrika) i 1991 fordelt på alder og kjønn. Ut fra pyramiden kan vi se at det er et utviklingsland fordi den største delen av befolkningen er unge. Afrika har den høyeste vekstraten og befolkningen der forventes befolkningen å øke fra  til 2 milliarder i løpet av 2040.



I industri-land som har vært slik lenge er derimot dødraten lav og gjennomsnittsalderen veldig høy og de eldre er en stor utgift for samfunnet i det landet. Hellas er eksempel på et slikt land i dag og sliter veldig økonomisk.

Kilder:
Geografi av blant annet Øyvind Dokken og Helene Eide

1 kommentar: